top of page

Om Kunsthistorisk Forening

Kunsthistorisk Forening ble stiftet 21. januar i 1904 til ære for Norges første professor i kunsthistorie, Lorentz Dietrichson (1834–1917). Foreningen utgjør et faglig og sosialt nettverk for kunsthistorikere og studenter. Vi inviterer hvert år til minst seks arrangementer, som foredrag, debatter, boklanseringer, konferanse og doktoraften. Foreningen har også fungert som en interesseorganisasjon, og var viktig for etableringen av kunsthistorie som et universitetsfag i Norge.

Ideen til opprettelsen av foreningen kom fra Dietrichson, og han var også formann den første tiden. Det var hans elever som utgjorde medlemsmassen disse tidlige årene, og de møttes på Theatercaféen, Studentersamfundet og lignende etablissementer. Personligheter som Carl Wille Schnitler, Harry Fett, Francis Bull, Andreas Aubert, Henrik Grosch og Hans Dedekam var medlemmer. 

 

Fra 1907 ble foreningen mer seriøs. Hans Dedekam påtok seg formannsvervet og Francis Bull ble sekretær. I samarbeid med Dietrichson ble det utarbeidet statutter, formålet var å fremme interessen for kunst og kunsthistorie. Det var dessuten åpent for både kvinner og menn å melde seg inn, og i 1911 holdt interiørarkitekt Marie Karsten det første foredraget av en kvinne i foreningen.

 

Dietrichson arbeidet hardt for at kunsthistorie skulle blir et universitetsfag med et fast professorat, og i foredraget «Det kunsthistoriske studium ved vort universitet», holdt 22. januar 1912, avsluttet han:

 

I betragtning av kunsthistoriens betydningsfulde stilling i den moderne kulturutvikling og med blikket fæstet paa dens kaar ved andre universiteter vil kunsthistorisk forening, idet den forutser, at den tid ikke vil være fjærn, da faget av sig selv vil bli et nødvendig led i prøverne ved lærereksamen, med al den vægt den formaar, arbeide for, at faget baade for vor almindelige kulturs og for universitetets egen skyld snarest mulig overgaar til en fast ordinær professur ved vort universitet.

 

En komite bestående av Grosch, Fett, Edvard Bull og Anders Svarstad arbeidet videre med dette målet. Dietrichson døde i 1917 og først i 1920 ble det endelig bevilget midler til et fast professorat i kunsthistorie. De to aktuelle kandidatene var Schnitler og Thiis. Schnitler fikk stillingen etter at Thiis trakk seg. Dessverre døde Schnitler allerede i 1927. Etter dette ble professoratet stående ubesatt i lang tid.

OB.Y4336.jpg

Aktivitetsnivået til Kunsthistorisk Forening sank drastisk. 3. mars 1931 ble foreningen gjenopprettet av en ny gruppe kunsthistoriestudenter. Thor Kielland ble formann og nye statutter ble utarbeidet. Et nytt mål var å ivareta studentene, men hovedsaken var å få gjeninnsatt en professor i kunsthistorie ved universitetet. Foreningen arbeidet iherdig i flere år, før daværende formann Grevenor hadde et avgjørende møte med universitets- og fagskolekomiteen på Stortinget i 1935. 28. mars samme år vedtok Stortinget endelig å finansiere et kunsthistorieprofessorat.

 

1. januar 1936 ble Anders Bugge ansatt som professor ved Universitetet i Oslo. Han ble også fast medlem i foreningens styre. De følgende årene var det tett kontakt mellom universitetet og foreningen.*

 

De siste tiårene har foreningen fått en mindre fagpolitisk karakter. Nasjonalt fagråd har i stor grad overtatt denne rollen. I dag er foreningens mål å arrangerer foredrag og debatter som gir medlemmene innblikk i ny forskning og aktuelle kunsthistoriske problematikker.

​

*Kilde: I anledningen 100-årsjubileet i 2004 bestilte Kunsthistorisk Forening en artikkel av Mai Britt Guleng: «Kunsthistorisk forening og kunsthistoriefagets historiske betingelser» som sto på trykk i Kunst og Kultur nr 3, 2004. Artikkelen kan lastes ned her.

Om griffen

Da foreningen feiret 90-årsjubileum i 1994 ble Stephan Tschudi-Madsen utnevnt som æresmedlem. I takkebrevet presenterte han ideen om en logo for foreningen:

… kanskje kunne det være en ide om Kunsthistorisk Forening fikk sitt eget emblem? Hva med en liten konkurranse blant medlemmer med slike formelle og estetiske forutsetninger? Premien kunne jo være noget vin? Siden jeg har vært formann i en interdepartemental pictogramkonkurranse, stiller jeg gjerne min erfaring til disposisjon.

Logoen som ble valgt er utformet av Alf Hammervold. Han tok utgangspunkt i en mosaikk i Bitonto-katedralen: den karakteristiske griffen med et løv i nebbet. Dette emblemet gir også assosiasjoner til griffene på taket av Nasjonalgalleriet. Da vi skulle lage ny hjemmeside i i 2018 fikk emblemet en lett oppgradering av designer Mads H. Pålsrud i Growlab Oslo.

 

​

bottom of page