De gamle må ut!

De gamle må ut!

Se debatten i opptak her

Passord: Sentrum

***

Arrangementet er fullbooket og de som har fått plass har fått beskjed om dette på e-post. 

Studenter ble prioritert. Vi har venteliste og sender fortløpende ut tilbud når noen melder avbud.

For digital strømming: https://vimeo.com/event/1211322 

Hvordan skrive kunsthistorie i fremtiden? I en kunstoffentlighet hvor ideer om globalisering, post-kolonial erkjennelse, identitetspolitikk og kulturbegreper stadig endres kreves det en bevisst, kunnskapsrettet og kritisk tilnærming

historiefaget. Hva trenger man for å kunne skrive en mer inkluderende kunsthistorie i fremtiden og er kunsthistorieutdannelsen relevant for de som ønsker å gjøre det?

Kunsthistorisk Forening og Fagutvalget for Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo inviterer til debatten De gamle må ut! på Vega Scene fredag 27. August kl. 19.00. Debatten kan også følges ved digital strømming.

Vi har invitert fire kunsthistorikere med forskjellige teoretiske og metodologiske utgangspunkt, og som jobber innenfor ulike utdanningsinstitusjoner og museer i Norge, for å sette søkelys på hvilke perspektiver og eventuelle endringer som er nødvendig for å holde faget aktuelt og relevant.

Ina Blom (UiO)

Monica Grini (UiT)

Ulla Angkjær Jørgensen (NTNU)

Åsmund Torkildsen (KHIO og Drammens Museum)

Debattleder: Andreas Breivik

****

I 2020 ble det klart at Art History Department ved Yale University faser ut et av sine

eldste og mest populære fag, “Introduction to Art History: Renaissance to the

Present” på grunn av at emnet i all hovedsak presenterte en ”idealisert, vestlig

”kanon”. De siste par årene har det også i Norge pågått en debatt om

avkolonisering i akademia og i kunstoffentligheten. Behovet for en revurdering av

den (kunst)historiske kanons innhold og aktualitet, inkludering av tidligere

marginaliserte stemmer og en kritikk av den eurocentriske dominansen i

kunsthistoriefaget, er stadig aktuell og presserende. De gamle må ut! vil i en offentlig

paneldebatt ta opp disse problemstillingene direkte.

Er det som formidles i kunsthistorieutdanningen nok til å kunne gå inn i de aktuelle

problemstillingene faget byr på innenfor dagens praksiser i museer, institusjoner og

kritikk? Hvilke perspektiver dominerer i forskningen og er det en diskrepans mellom

akademia og kunstoffentlighetens debatter? Er det nødvendig med kritiske og

teoretiske innfallsvinkler for at kunsthistoriefaget skal kunne holdes relevant og åpne

for en bredere diskurs, eksempelvis globaliserte, post-koloniale og antropocene

perspektiver?

Hvordan skal faglig historisk bevissthet og forskning på historisk materiale ivaretas,

samtidig som en søker å anlegge en oppdatert, kritisk tilnærming? Står

kunsthistoriefaget i fare for å miste sin historiske identitet og vil grunnforskning på

eldre materiale forsvinne til fordel for ønsket om å holde faget tidsriktig og aktuelt?

Er Kunsthistorie i fare for å bli et dødt fag, pulverisert i teoretiske fraksjoner og må vi

egentlig brenne Gardner?