top of page

tir. 03. mars

|

National Museum - Architecture

Årsmøte og doktoraften

Registreringen er lukket
Se andre eventer
Årsmøte og doktoraften
Årsmøte og doktoraften

Tid og sted

03. mars 2020, 17:30 – 20:00

National Museum - Architecture, Bankplassen 3, 0102 Oslo, Norway

Om eventen

Program:

 

17:30: Årsmøte og valg (papirer vil bli sendt ut på e-post i god tid)

 

18:00: Doktoraften 

 

Heidi Bale Amundsen: «Fotoboken som kunsterfaring: Lesning, gjenlesning og mønstre»

Fotoboken  folder seg ut som verk i og gjennom lesningen, når noen blar i den og  setter fotografiene i den i meningsfull sammenheng med hverandre. Men  det er gjerne mer enn bare én mulig måte å etablere slik sammenheng på i  fotoboken. Ofte er det faktisk så mange mulige måter å kombinere  fotografiene i en fotobok på at leseren umulig kan utforske alle. Spørsmålet er hva som gjør at vi også erfarer slike fotobøker som verk,  og altså som enhetlige strukturer?

 

Heidi  Bale Amundsen har en doktorgrad i kunsthistorie fra  Universitetet i Oslo, der hun skrev avhandling om fotobøker og  gjenlesning. Heidi er nå styreleder i Norsk Kritikerlag og skriver fast  for Kunstkritikk. Både som forsker og kritiker er hun særlig opptatt av  samtidskunst, fotografi og estetikk. 

 

 

Mathilde Simonsen Dahl: «Is, granbar og plankeverk. Kristianiaprovisorier over dyprennen fra Pilestredet til Pipervika» 

Presentasjonen gir et sveip gjennom noen  undersøkelser av hvordan provisorier i Kristiania rundt 1900 stilte  arkitektur til skue som eksperimentell virksomhet i veksel mellom det  varige og forbigående.

 

Mathilde Simonsen Dahl er stipendiat på AHO, Oslo  Centre for Critical Architectural Studies. Avhandlingen gjøres i  tilknytning til forskningen i prosjektene Place and Displacement: Exhibiting architecture og The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe.

 

 

Kaja Merete Haug Hagen: «Revered, preserved and discarded: The Holy crosses in Late Medieval and Early Modern Norway»

De skriftlige kildene viser at flere kors i senmiddelalderens Norge ble ansett å være undergjørende. 

Så mange som 37 kors eide land, mottok gaver og pilegrimer eller  utførte mirakler. Men hvorfor var disse korsene ekstra hellige? Og hva  skjedde med de hellige korsene etter reformasjonen?

 

Kaja M. H. Hagen er kunsthistoriker fra UiO og arbeider med en  avhandling om hellige kors i senmiddelalderen og tildig moderne tid.

 

 

Vin og snacks. Påmelding kreves. 

Dele denne eventen

bottom of page